De fleste buekorpssjefer og faner samlet ved slutten av 2005-sesongen. (Foto: Nina Aldin Thune)

Hva er buekorps?



Et buekorps er en norsk organisasjon for unge drevet av unge. Buekorpsene er spesielle, siden de holder på med marsjering og eksersering (utøving av 150 år gamle militærformasjoner), men de holder også på med mer vanlige aktiviteter som fotball, friidrett og annet sosialt samvær som f. eks pølsefester og kinoturer.
De første buekorpsene ble grunnlagt på 1850-tallet da borgervæpningen fortsatt var aktiv i lokalsamfunnet. Og det er da også fra disse borgervæpningene at buekorpsene ofte har hentet både sine navn og også mye av selve uniformeringen og organisasjonen fra. Det er også rimelig at buekorpsene har sitt utspring i de gamle borgervæpningene siden de unge på den tiden apte etter fedrene sine som var med i borgervæpningene. Du kan lese mer om borgervæpningene her (PDF format).

Det har vært mange buekorps i flere byer i Norge, der i blant Bergen, Ålesund og Oslo, men det er bare i Bergen at tradisjonen har overlevd. Det er flere teorier om hvorfor buekorpsene har klart å overleve så lenge i Bergen, den kanskje mest riktige er at det er på grunn av ”strøkpatriotismen” i Bergen. Altså kjærligheten og stoltheten over sitt eget strøk. Dette ble så overført til strøkets buekorps som alltid måtte være både bedre og større enn de andre strøkenes buekorps. Patriotismen har til tider gått så langt at det har blitt utøvd slag (slåsskamper) mellom buekorps. Denne strøk patriotismen lever fortsatt i Bergen, dog overført til idretts – og buekorpsarenaen. Det er ikke lenger strøket som er viktigst, men buekorpset.

Det er i dag 15 buekorps: 12 guttebuekorps, 2 jentebuekorps og 1 blandingskorps.

Disse heter:


buekorpsenes lokalisering


Det er om lag 600 – 700 aktive i buekorps i dag (2006), i tillegg er det tusenvis av gamlekarer og damer som har gått i buekorps tidligere. Så det er ikke et ukjent fenomen at aktive buekorpsgutter finner ut at deres sjef eller noen andre i fjern slekt også har gått i buekorps (noe som også gjør at stemningen på et kontor kan bli lettere og mer avslappet).
I de aller fleste buekorps er det en øvre aldersgrense hvor guttene, eller jentene må slutte i buekorpset. Dette gjør at det alltid er gutter og/eller jenter i 14-20 års alderen som styrer i buekorpsene.

Hva gjør buekorpsene?


Buekorpsene holder ikke bare på med marsjering og eksersis. Et buekorps er et sosialt nettverk hvor personer fra mange aldersgrupper kan komme sammen og gjøre noe nyttig eller gøy sammen. Det er mange ting som foregår innenfor et buekorps, for hele korpset er besøk på kino, på pizzeria eller pølsefester et kjent fenomen som gjerne gjentas hvert år. Det blir også arrangert idrettsdager både individuelt for korpsene og sammen med andre korps. For eksempel har Nordnæs Bataillon, Nygards Bataljon og Dræggens Buekorps en slik felles idrettsdag i året. Det har også de siste årene blitt arrangert en felles fotballturnering for alle buekorpsene.
For de litt eldre, og gjerne da de som sitter i rådene, så er det mye felles arbeid og dugnader. Det er nesten alltid noe som må gjøres, og enten det er vasking eller arrangering av dager, så er det en stor dugnadsånd.
Buekorps er også et ypperlig sted å få venner og bekjente i alle aldersgrupper, og det å ha vært med i ett buekorps kan vise seg å bli en viktig faktor hvis man skal ha seg en jobb, siden det ofte sitter gamle buekorpsgutter i styrer rundt omkring.

Lørdagskorps og Søndagskorps


Det har alltid vært to typer buekorps, Lørdagskorpsene og Søndagskorpsene. Disse betegnelsene har sitt utspring i hvilken dag buekorpsene originalt marsjerte på.
Søndagskorpsene var sønnene til folk i arbeiderklassen og kunne derfor kun marsjere på søndager, siden de ellers måtte jobbe på lørdager. De aller fleste buekorpsene var søndagskorps. Noen søndagskorps kom fra så fattige familier at de ikke hadde råd til skikkelig uniformering. De begynte derfor å gå med utsmykkede skjorter i stedet. I dag går både Laksevågs Bueskyttere og Løvstakkens Jægerkorps fortsatt i slike skjorter.
Lørdagskorpsene var sønnene til de som hadde råd til å ta seg fri på lørdager. Disse guttene kunne derfor marsjere på lørdager. I dag er det tre gjenlevende lørdagskorps, disse er: Nordnæs Bataillon, Nygaards Bataljon og Dræggens Buekorps.

Buekorpsenes Allianser


Det har siden begynnelsen vært allianser i mellom forskjellige buekorps. Før i tiden betydde dette at buekorpsene var mer vennlig innstilt mot hverandre, og slik er det fortsatt.
I buekorpsalliansene i dag blir det arrangert fellesmarsjer og felles idrettsdager og konkurranser. Den kanskje største alliansen i dag i antall medlemmer er lørdagskorpsalliansen mellom Nordnæs Bataillon, Nygaards Bataljon og Dræggens Buekorps. Vi har også SSS alliansen som består av Skansens Bataljon, Sydnæs Bataljon og Sandvikens Bataljon, FWS alliansen som består av Fjeldets Bataljon, Wesselengens Bataljon, Skutevikens Buekorps og MM alliansen som ble startet i 2005 som består av Markens Bataljon og Mathismarkens Bataljon.

Viktige dager i buekorpsene i dag.


Det er mange viktige dager i en buekorpssesong. Vi har fellesutmarsjer med andre buekorps, vi har stiftelsesdager og vi har 17. mai. I tillegg blir det arrangert Buekorpsenes Dag hvert fjerde år. De siste årene har Nordnæs Bataillon også arrangert en felles fotballturnering for alle buekorpsene i Bergen. En ting som er viktig å merke seg er at stiftelsesdagen i noen buekorps sees på som viktigere enn Norges Grunnlovsdag!

Buekorpsenes Dag


Buekorpsenes Dag er en dag som blir arrangert hvert fjerde år. Dette er en stor dag i buekorpssammenheng, og viktige tevlinger og konkurranser buekorpsene i mellom blir arrangert. Det er her det blir avgjort hvem og ikke minst hvilket korps som har den beste slageren og den beste fanebæreren. Jentebuekorpsene ble for første gang invitert på denne dagen i forbindelse med BKD 2006.
BKD arrangeres av sjefsrådet, som er ett råd bestående av alle guttebuekorpssjefene.

Styre og stell


I buekorpsene så er det rådet som styrer med alt fra økonomi til terminlister, det er også ofte rådsmedlemmer som står for pengerulling og arbeid når penger trengs til viktige ting.
I et buekorps' råd sitter offiserene og i noen buekorps også underoffiserer (ingen gamlekarer, kun aktive). Rådets oppgaver og regler varierer fra buekorps til buekorps, så det er vanskelig å skrive mye om buekorpsrådene.
De fleste buekorps har også gamlekarforeninger og støtteforeninger som stiller opp når rådet trenger hjelp (f. eks til sying av medaljer eller organisering av turer). Men disse har som oftest ikke noe med selve styringen i buekorpset å gjøre, selv om de kommer med kommentarer om det er noe de ikke liker.

Hvis det er noe mer du lurer på, så er det bare å spørre oss her på buekorpsene.com. Kontaktinformasjon finner du her.

Mer kommer

Grunnet tekniske problemer er ikke denne siden helt på plass.