Hjem / Buekorpsene / Dræggens Buekorps / Historie

Dræggens Buekorps

Dræggens ble stiftet 13. mai 1856 og har oppstillingsplass utenfor Mariakirken. Dræggens Buekorps er sammen med Nordnæs Bataillon og Nygaards Bataljon et av Lørdagskorpsene.

De første årene

Dræggens Buekorps ble stiftet 24. mars 1856 av August Gran, Claus Hanssen og Kristian Joachim Mohn. Senere samme år fikk korpset sine første lover, og det ble bestemt at 13. mai, uvisst av hvilken grunn, skulle være korpets stiftelsesdag.

Den 18. juli 1856 ble Dræggens første fane innviet. Den var malt av prof. H. Mohn, og på denne fanen er det avbildet en bue og et sverdt korslagt og et kogger og tre piler mellom dem. Dette ble brukt som korpsets merke.
I begynnelsen ble eksersisen vekslet med lek. Medlemmene i korpset hadde heller ikke uniform, men offiserene fikk senere rødt bånd om huene. Jegrene fikk først rødt bånd om huene i 1859. I 1857 ble det også bestemt at det skulle utdeles Vaabenorden.

I 1860 ble det anskaffet en ny fane hvor korpsets valgspråk, «Enighet gjør sterk», for første gang ble brukt. Denne fanen er senere kjent som den berømte «Tjærefanen». To år senere, nærmere bestemt i 1862, gikk Festningens Buekorps inn i Dræggens, og deres fane, «Strilen», ble overdratt korpset. Den 13. mai 1871 fikk korpset sin fjerde og siste hvite fane. På denne er det avbildet en norsk kjempe fra Einar Tamberskjelvers tid, og fanen ble kalt «Tamberskjelverfanen».
I 1880 ble hederstegnet «Hederlig omtale» innført. og to år senere hadde korpset sin første landtur til Åstvedtskogen. Samme år ble også båndene på buksen innført.

Bataljon og kompani

I årene 1875-1886 nevnes korpset avvekslende for bataljon og kompani. På denne tiden benyttet man tregeværer istedenfor buer. I 1887 ble buene gjeninnført og det gamle navnet, Dræggens Buekorps, ble igjen brukt. Samme år ble også Bueskyttermedaljen innført.

Den 13. mai 1886 fikk korpser sin første røde fane. I 1890 vant dræggens Buekorps i konkurranse med Nyggards og Nordnæs Bataljoner en sabel oppsatt av «Studentene». Konkurransen besto i å levere beste eksersis. I 1892 begynte den årlige «felleutmarsj». I 1904 ble uniformene forandret til sitt nåværende utseende. Året etterpå tok dræggens Buekorps initiativet til opprettelsen av «Bergen Gutteskytterlag». Den 13. mai 1906, kopsets 50. stiftelsesdag, fikk korpset en ny rød fane. I anledning jubileet ble det opprettet et fond, hvis renter skulle benyttes til premier for idrett og skyting. Nå brukes bare rentene til idrettspremier, de såkalte jubileums-premier. Til premier fo skyting er det innført medaljer.

I 1912 ble griegbuen innstiftet til minne om den avdøde fanebærer Sverre Grieg. I 1914 tok Dræggens buekorps initiativet til en tur til Oslo ( den gang Kristiania) i anledning landsutstillingen. På denne turen, som ble svært vellykket, deltok også Nygaards og Nordnæs Bataljoner og Ålesunds Garde. I 1920 reiste Dræggens Buekorps et minnesmerke på Sverre Griegs grav. Denne graven bekranses hver 17. mai av korpset. I 1921 ble «Sverre Griegs Premiefond» opprettet hvor rentene brukes til «Griegpokalen», som tilfaller beste idrettsmann uansett alder og rang.

Dræggehytten Ved oppvisningen på «felleutmarsjen» 1922 var Dræggens Buekorps, ifølge militær bedømmelse, best. Dræggehytten ble reist i 1927, og det var dræggeguttene selv som sørget for transporten av materialene den tunge veien fra Munkebotn og opp på Jordalsfjellet. I 1929 ble H.K.H kronprins Olav utnevnt til ordensridder av Dræggens Buekorps. Han fikk også et eksemplar av korpsets lover og sanger. De tre lørdagskorps foretok tre vellykkete turer i tredveårene. I 1930 reiste de via Oslo til Trondheim. Ved en oppvisning på Bislet var bl.a. H.K.H kronprins Olav til stede. I 1936 gikk turen til Stavanger, og i 1938 besøkte de Oslo nok en gang. I forbindelse med en oppvisning på Frogner Stadion ble H.M. kong Haakon den VII overrakt de tre korps ordener.

I 1935 overtok korpset igjen utgivelsen av «Billeder fra Dræggen», som ble igangsatt i 1856 og senere gjenopprettet av Dræggeguttenes Forening. Bladet utkommer nå med 4 nummer årlig. Landtursdagen 1939 ble Dræggens Buekorps eier av sitt berømte landturssted i Åstvedtskogen. eiendommen ble kjøpt for midler skaffet til veie ved en innsamling blant eldre dræggegutter.

I krigstiden 1940-45 måtte korpset innstille sine aktive øvelser. Imidlertid ble det jobbet med korpsets saker i det skjulte, slik at alt ble holdt ved like. Den 13. mai kunne korpset feire stiftelsesdagen i et fritt og selvstendig Norge. Også i etterkrigstiden har utenbysturer vært populære blant buekorpsene. I tidsrommet 1950-64 foretok Dræggens fem turarrangementer. Reisemålet i 1950 Kristiansand, 1954 Stavanger, 1959 Gjøvik, 1962 Fredrikstad og Trondheim i 1964.

Første 100 år

13. mai 1956 rundet korpset sine første 100 år. Jubileet ble festligholdt i stor stil. Blant annet ble det holdt en arkivutstilling i Schøtstuene, og denne vakte stor interesse. Korpset fikk på denne dag en ny rød fane. Videre ble det avduket et minnesmerke for de som falt under 2. verdenskrig, Dræggegutten. Til jubileet ble det også gitt ut en historiebok på nærmere 1000 sider ved Per O. Haugen. Samtidig ble Den Gyldne Pil innført. Den skulle gies til en person som har gjort mye for korpset gjennom årenes løp.

I 1960 ble Per O. Haugen slått til ridder av Den Gyldne Pil for hans arbeid med historieboken til 100-års jubileet i 1956. I 1966 feiret korpset sitt 110-års jubileum, enkelt, men stilfult. Året etter var korpset på tur til Larvik, og høsten samme år ble Driltroppen stiftet. Hytteskjoldet ble opprettet året etter.

I 1969 var det igjen duket for Fellestur med de tre lørdagskorpsene. Denne turen, som ble svært vellykket, gikk til Danmark og Sverige. De fire hvite fanene ble dessuten restaurert. I 1970 feiret bergen By 900-års jubileum, og i anledning dette ble H.K.H kronprins Harald tildelt korpsets høyeste utmerkelse, Vaabenordenen. Samtidig ble Buekorpsenes Dag gjenopprettet. I 1972 reiste hele korpset på tur til Skottland.

Nye buer

Året 1973 skjedde det en radikal forandring med Dræggens. Korpset gikk over til nye buer. Buene, som var lik de som drilltroppen brukte, hadde 32 cm kortere spiler. I 1977 feiret Dræggehytten 50 års jubileum. Samme år ble buekorpsmuseet åpnet. Dræggens Buekorps var det første buekorpset som hadde separat utstilling i museet. Sommeren 1979 dro korpset, sammen med Nygaards og Nordnæs, på fellestur til Gøteborg. Samme år solgte Dræggens Buekorps Dræggehaugen til BOB, men fikk lov til å benytte den inntil byggearbeidet startet.

13. mai 1981 fylte Dræggens Buekorps 125 år. Gamlekarene overrakte en ny rød fane, og en ny historiebok ble laget. I 1983 var det siste gangen Dræggens Buekorps benyttet Dræggehaugen i Åstvedtskogen som landturssted. Nytt landturssted skulle være haugen mellom Munkebottsvatnet og Langevatnet. Det er dette landtursstedet som brukes i dag. 13. mai 1986 fylte korpset 130 år. Jubileet ble holdt i det små, med gratulanter fra de to andre lørdagskorpsene.

Dræggehuset

I 1987 kunne Dræggens Buekorps flytte inn i eget hus, Dræggehuset. Huset ble finansiert med pengene fra salget av Dræggehaugen, og det ble bygget bak Kroken 5, bedre kjent som Stifterhuset. 13. mai 1990 overrakte Dræggeguttenes Forening korpset kopier av de fire hvite fanene. I 1991 feiret korpset sitt 135-års jubileum, og reiste på tur til Danmark og tyskland. Året etter, 1992, fylte Fellesutmarsjen 100 år. I 1995 og 1998 dro korpset til England, henholdsvis Scarborough og Whitley Bay. Korpset feiret i 1996 sitt 140-års jubileum og fikk en ny rød fane med kommunevåpenet i midten. Det er denne fanen som benyttes i dag. I 1999 dro drilltroppen på oppvisningstur til Sørlandet hvor de blant annet besøkte Kristiansand.

Gjennom alle disse årene har korpset holdt sine øvelser på forskjellige steder: i Dræggens, i Grans hage ved fløttmannstrappen og ved Tyskekirken, på Bradbenken, i Irgens reperbane, på Sverresborg og på «Rendebanen» på Mathismarken. Men fra 1891 har korpset hatt tillatelse til å eksersere på Bergenhus Festning. Guttekorpsene, og da særlig de tre lørdagskorps, omfattes med sympati av alle bergensere, og korpsene er en uatskillelig del av Bergen.

Kilde: Brukt med tillatelse fra http://dreggens.no.