NRK-programmet Førkveld produseres av NRK Hordaland og vises på NRK1 klokken 18.
Lungegaardens Buekorps blir med dette det 2. buekorpset som vises på Førkveld. Tidligere har Skansens Bataljon vist seg frem i programmet.
Direkteinnslag med Lungegaardens vil vises en gang mellom klokken 18.00 og 19.00 på NRK1 i kveld. Programmet vil også bli gjort tilgjengelig fra NRKs nett-tv etter sendingen.
Må jo si at eg lo litt!!
Har du ikke noe positivt og si frode, trenger du ikke kommentere noe…
Må jo bare si det at når de først skal vise et buekorps på tv, må de jo vise et buekorp, ikke noen jenter som leker buekorps. Buekorps er for gutter!
Er du litt sjalu her Frode? Kanskje litt forbanna for at jentene stiller mer på linje en halvparten av gutte buekorpsene? Stå på jenter, dere er veldig flinke. Likte veldig godt hva sjefen sa om buekorps.
Nei det er jeg ikke. Det som er fuckt er at jenter ødeleger en tradisjon som vi gutter har hatt i 150år. Det blir jo det samme som at man skulle tatt med gutter i blomsterjentene til nordnæs.
Hvilket buekorps går du i, Frode?
Helt enig med Frode, syns det er helt sløkket å si at alle guttekorpsene sliter osv… Tenk dere om jenter, se på dere selv, dere ser ikke serlig fin ut…
Du er nok utdatert Nordnæsgutt! Det er da vel ikke noen forskjell på jenter og gutter i uniform? Jentene og guttene som vokser opp i dag, vokser opp med jenter og gutter i buekorpsene. Slik er det enten du og andre liker det eller ikke. Året er 2011! Alt var vel ikke så mye bedre før!
Hilsen Løvstakksgutt
jo, alt var faktisk mye bedre før !
Jeg går ikke i buekorps lengre
eg e helt uenig med frode, jente korpset(ene)(lungegaardens og løvstakkens) e kommet for å bli,har livets rett, og det må vi leve med enten om en liker det eller ikke, og respektere dem. selvfølgelig è det lov å le av dem, men dog på en ok måte…men eg litt uenig med olav også, det er ikke alle guttekorpsene som sliter med rekruttering, ca halvparten gjør det bra, mens enkelte har hatt en liten nedgang. Men guttekorpsene konkurrerer jo med hverandre i større grad, da de er 12 korps, så sånn sett er jo potensiale mye større for at jente korpset (ene), har muligheter for å vokse..
I HMK garden var det mange år bare menn som var med i drilltroppen, men fler og fler kvinner er kommet med, det funker greit det, det samme med sekkepipeorkestrene i skottland og ellers i verden..
jentene har helt feil oppfatning av buekorps, for de øver jo til 17. mai. det er ihvertfall ikke det Lørdagskorpsene gjør.
Nei det gjør ikke de fleste søndagskorpsene heller det.
Det er nokk bare jentene som ikke har aliancer med andre korps.
Men det kan jo de fleste forstå. Jenter hører ikke hjemme i buekorps. sånn er det å sånn kommer det alltid til å være. Jenter som går og masjerer å leker buekorps er bare harry!
forstår ikke hva som er gale med å ha som målsetning til å øve til 17.mai, for korpsene er jo det absolutt den største dagen i buekorpssesongen(untaksvis hvis det er jubileumsdag, hvert femte-tiende år). Hvis en studerer litt buekorpshistorie, så kan en lese at særlig 17.mai i 1945 og i påfølgende år,var det største buekorpsguttene kunne oppleve. I de senere årene er det ellers en buekorpsjury som bedømmer korpsene 17.mai i samsvar med BA, og korpsene får stor presse dekning, i tillegg til hele Bergen som bivåner korpsene på 17.mai. Enkelte korps har jo også hatt til vane for å proppe inn ekstra folk (gamlekarer) i rekkene på den 17.enes..
17 mai er ikke den største dagen for mangen korps. jeg vil heller si at de største dagene for flere korps er stiftelsesdagen og fellesoppvisningen som er de dagen hvor man viser hvem som har de beste slagerene og best i ekseris.
Synes sjefen i Lungegaardens sa også at de øvde bataljonseksersis til stiftelsesdagen.
Vil først kommentere på innlegget «trotten @ 12. april 2011 – 16.58:».
- 17. mai, 1945. Bergen er fri fra okkupasjon. Det er lov å vifte det norske flagg, folket jubler. I Bergens tidene, 18. mai 1945 står det at dett er en festmarkering av dimensjoner. Buekorpsene får endelig starte opp igjen (det vil si alle utenom Nordnæs Bataillon som har holdt det gående i Nordnæsdalen gjennom krigen) og de marsjerer stolt på 17. mai. Likevel var ikke de fleste buekorpsene speiselt antallsrike ettersom at folket hadde en viss skepsis til buekorps pga deres umiddelbare assosiasjoner til nazistene.
For det bergenske folk og dets feiring av 17.mai er buekorpsene en viktig del. Korpsene har marsjert i 17.mai prosesjonen i lang lang tid. Slaget mellom Nordnæs Bataillon og Nygaards Bataljon, også kjent som Nygaardsslaget, skjedde 18. mai ettersom at noen Nygaardsgutter gjorde narr av Nordnæs sin nye fane under 17. mai prosesjonen i 1868 – Så ja, 17. mai er viktig for Buekorpsene, men det er ikke så veldig mye å øve til i grunn. Det å marsjere gjennom byens gater er liksom ikke like vanskelig som å få Bataillonseksersisen til å bli plettfri. Såklart beine geledder, rikt takt, svinging på armer, løfting på bein er viktig, men buekorps fokuserer først og fremst på eksersisen.
Som eksempel kan man ta f.eks. den 1. paragrafen i Nordnæs Bataillons lover.
«Korpset fører navnet Nordnæs Bataillon, og driver frivillig gutteeksersis, samt idrettsøvelser».
Det blir da feil å si seg enig på at de fleste buekorps øver til 17. mai. Dette er mer en greie som har kommet av «folk flest» som ikke har mer kjennskap til buekorps enn deres marsj på 17.mai.
Buekorpsene i Bergen blir faktisk invitert av 17.mai-kommitéen vært år til å delta i 17.mai-prosesjonen, og korpsene har muligheten til å takke nei selv om det åpenbart aldri kommer til å skje.
Jentebuekorpsene er fornøyd med deres økning, og for dem er det viktig! Men å si at samtlige av Bergens guttebuekorps er på vei nedenom og hjem igjen er å fortelle en løgn. Kanskje det har noe med en utviklende skepsis om buekorps i dagens samfunn, samt at 12 buekorps må konkurrere en del mer enn et jentekorps som det bare fins ett av, og dermed har monopol på alle jenter som ønsker å delta. Løvstakkens Jægerkorps som er et blandingskorps har også litt innflytelse der også naturlig nok.
Man kan si så mangt om buekorps, men det er ikke mange organisasjoner igjen i Bergen som driver etter prinsippet «guttesuverenitet». Der guttene selv styrer hva som skjer. Jeg må ærlig si at buekorps har vært positivt på min ansvarsutvikling opp igjennom årene, og sjansen til å bestemme og ta del i et styret har ikke gitt meg annet enn større ryggsekk på veien videre i livet som kommer!
Det at alle guttebuekorpsene sliter er nok medienes tolkning, selv om det riktignok tildels stemmer.
—
I forhold til 17. mai, så er det nok slik at en del av buekorpsene setter den dagen høyest i sesongen, og dermed øver frem mot den (ikke minst Sandvikens som har 17. som stiftelsesdag), og det er forsåvidt ikke noe galt i det. Men det er riktig som du sier at mange korps også setter stiftelsesdag og fellesutmarsjer høyere enn 17. mai.
—
Når det gjelder etterkrigstiden tror jeg nok ikke at folk var skeptiske til buekorpsene på grunn av Hitlerjugend, heller tvert imot – Nordnæs gikk nemlig fra omtrent 100 i 1944 til 150 i 1945 og 210 i 1946 (mot 130 i 1939) i følge Nordnæsboken. Effekten varte riktignok ikke lenge; Nordnæs var nede i 85 i 1949.
—
Jeg kommer ikke på noen andre organisasjoner enn buekorps som driver etter guttesuverenitetsprinsippet. Det nærmeste blir studentorganisasjoner, men de har tross alt medlemmer fra omtrent 19/20 og oppover. Folk burde virkelig opplyses om hvor mye man faktisk lærer av å være med på å styre et buekorps.
dette handler om likestilling folkens.
se på et buekorps som en avdeling i forsvaret.
før 2000 talet var det nesten ingen jenter i forsvaret pga likestillings konseptet til forsvaret.
men nå i de 11 årene som har gått siden 2000, så har det blitt endret på.
ja vi mannfolk syns at det er teit at det skal komme kvinnfolk(beklager ord bruken)in i en herre makt.
men det er jo faktisk litt greit også når man tenker på det en liten stund, så er det faktisk fint med litt andre kjønn en bare gutter.
men tilbake til the subjekt^^
dette handler om guttedominansen som har hvert i buekorpsene i over 150 år.
er det ikke på tide å legge den dårlige holdningen vi gutter har angående jentekorps bak oss.
det handler jo om likestilling dette her.
mattagutt out!!
Jeg må no bare si det at når jenten har greid å ikke starte noe buekorps på 140 år, må no de greie å holde seg vekke, å tenke at dette faktisk er en gutte tradisjon
Det er tyve år siden jentene begynte i buekorps. Er det ikke på tide å slutte å jatte om guttetradisjonene? Tror du veteranene i brannvesenet eller i sporveien sitter på sine veterantreff og maser om at alt var så mye bedre før når damene ikke fikk slukke branner eller kjøre buss?
Velkommen til det moderne samfunn hvor alle er inkludert uavhengig av skjønn, farge, samfunnslag eller etnisitet!
GO FRODE!! eg vet du har power! eg hejlt eni med deg
Vil kommentere aktiv buekorpsgutt sitt innlegg;
«Likevel var ikke de fleste buekorpsene speiselt antallsrike ettersom at folket hadde en viss skepsis til buekorps pga deres umiddelbare assosiasjoner til nazistene. »
I Markens historie står det dette; Den 8.mai 1945 holdt guttene i Marken et svære leven. Bataljonen stilte opp med vaiende fane og klingende trommer marsjeres det ut i den festkledde by,og i sentrum var det et folkehav. Etter denne tur gjaldt ble det aktuelt å få korpset på fote igjen slik at det kunne marsjere den 17.nde… 62 gutter marsjerte da,og 2 år senere hadde de økt til 80 gutter på linje.
I Nøstets histore står den om en ung gutt som ser det første 17.mai toget i et fritt Norge, men ett korps mangler – Nøstets Batalion. Mens han rusler tilbake til Nøstet begynner tanker å spinne i hodet, og før han er heme, er planen klar; til neste 17.mai skal Nøstets Batalion være gjennreist!
Ladegården som nå er nedlagt, er stor i de påfølgende etterkrigsårene, bla. drar de i 1946 til landtur til Stord med Mathismarkens, hvor de er tilsammen 200 gutter.
Mulen som i dag er nedlagt, gikk fra 1945 til 1950. I Verftets historie står det; tilslutningen til Verftets kompani de første etterkrigsårene var stor- som for byens øvrige korps… Laksevåg er en ca 90 gutter på linje i 1947. Skansens er 100 gutter i 1951. Wesselengen er 86 soldater i 1947. I 1946 var Sydnæs 98 soldater, 8 slagere 3 hornblåsere + offiserer.
Konklusjon; Jo,korpsene var både antallrike og ikke minst det var flere korps som blomstret opp igjen etter krigen. Selv om anti nazismen(og tyskerhat generelt) stod sterkt, så led ikke korpsene av det. bla. da korpsene (i motsettning til enkelte idrettslag) ikke hadde sammarbeidet med tyskerne under krigen. Det var jo alikevel en sterk nasjonal følelse i landet, gjerne blandet med gerhardsen gjenn oppbygging av landet strøming…
ok, det var en liten historisk leksjon, egentlig fair away fra jentekorps diskusjonen..